- Vi er nokså likt innstilt på markedsføringsbiten, siden kundebehovene er de samme, forklarer Per Erik.

- Samarbeid gjør at vi utfyller hverandre og på en måte blir hverandres fasiliteter, supplerer Olav Magne.

 

 

 

 

 

 

 

Begge er klar over at kongstanken med samarbeid på tvers av nærings- og kommunegrenser har vært tatt opp atskillige ganger og steder tidligere, men begge er like innstilt på at de skal lykkes i anstrengelsene nå.

 

 

Kjernen i ideen til disse to herrene kan kort oppsummeres slik: Litt ditt + litt mitt = mye vårt.

- Jeg er inneforstått med at pen utsikt og god restaurant ikke er nok for å fange interessen hos dagens turister, innrømmer Per Erik.

- Folk setter opplevelser og aktiviteter som et krav nummer en, og så får hotellsovingen være nesten som "et nødvendig onde" for å få det til.

 

Han mener det er hovedgrunnen til at tilbudene i regionen omkring er så viktige, og dermed også et godt regionalt samarbeid innen reiselivsrelaterte områder.

- Selv bedrifter innen samme bransjen burde ikke være redde for et samarbeid. Det betyr jo ikke at man risikerer å stjele kunder fra hverandre - tvert imot! Ved å markedsføre hele regioner trekker en heller stadig flere reisende til seg.

 

Selv samarbeider han i øyeblikket med bedrifter innen mattradisjon, fiske og sport, i tillegg til de stadig nye utfordringene som kurs- og konferansemarkedet byr på.  

 

 

 

Fra oppstarten på Skaren har Olav Magne Trydal opplevd en formidabel støtte i lokalsamfunnet - både kommunale etater, næringsliv og privatpersoner har engasjert seg og gitt bidrag på hver sine vis.

- De første drøyt 15 millionene vi trengte til andre byggetrinn her, kom i form av bidrag og kjøp av andeler fra det lokale og regionale næringslivet, forteller han.

For å visualisere hva gaver og innsats bare fra en av aktørene - Tinfos Jernverk A/S - har betydd, gir han følgende melding:

- Tinfos har gitt gratis fyllmasse i form av slagg, og de har til og med kjørt det gratis opp for oss. La oss nå si at vi deler opp den totale mengden fyllmasse i lastebillass á 8 kubikk pr bil, og vi regner at en bil er anslagsvis 10 meter lang. Hvis vi så parkerer disse bilene støtfanger mot støtfanger, får vi en total lengde på omkring 28 mil!

Det må man kunne kalle langstrakt velvilje…

 

 

Interessen for golf steg til nesten svimlende høyder på slutten av nittitallet, og antallet nye golfbaner vokste proporsjonalt. "Alle" skulle golfe.

- Nå regner vi at vi har ca 122.000 golfere her i landet, og vi må være innstilt på at spillermassene holder seg der de er medlemmer. Markedet må tilpasses deretter, mener Trydal.

Selv forsøker han å ekspandere ved å bygge banen om fra nihulls til en attenhulls av internasjonal standard. Til det bruker han profesjonelle arkitekter i verdensklasse.

- Andre klubber har kanskje litt vanskelig for å forstå at vi har noe mer enn et myrhull her oppe på heia, så jeg har invitert dem inn for å se. Det har blitt mye hakeslipp av det, forteller han lett oppgitt.

- Det er vanskelig å nå ut med de tilbudene vi har. Men i stedet for å se det som et problem, tar vi det som en utfordring.

 

 

Olav Magne Trydal er blitt kalt "golfmisjonær" på grunn av sitt heftige engasjement for sporten og for banen på Skaren. I sammenheng med felles markedsføring lanserer Per Erik Røgenes en ny betegnelse: Presten og klokkeren.

- Ved å benytte et utstrakt samarbeid, får vi det vi kan kalle en "Prest og klokker effekt" - hvis det regner på den ene, drypper det på den andre. Dobbelt sett med kunder og felles ansvar.

 

I skyggen av det nye veiprosjektet som skal lede trafikken utenom sentrum i Kvinesdal, er begge klar over at de står overfor nye og til dels svært store utfordringer.

- "Utsikten" må, innen den nye veien åpner, klare å legge om fra veikromiddager for bussturister som stopper på turen forbi. Vi må ha langt flere ben å stå på, slik at vi får en drift som er helt uavhengig av vanlig forbipasserende trafikkanter. Underveis tar vi selvsagt vare på alle kundegrupper, forklarer Per Erik.

 

 

Både Trydal og Røgenes har ett hinder mindre enn andre kanskje har: De slipper å krige mot treg kommunal forvaltning, lite smidig regelverk og offentlig sendrektighet.

- I stedet for å "ligge i krig" mot det offentlige har vi kommunen som ammunisjonslager og håndlanger i kampen framover, sier Trydal fornøyd.

- Vi opplever dem som en serviceetat som tar tak i ting umiddelbart. Hvis du har en idé, og du i tillegg både vil og kan noe, er de der for deg.

 

Olav Magne Trydal og Per Erik Røgedal er sikkert nok representanter for en stor mengde bedriftsledere på Agder som tenker noenlunde likt. De mener at ved å sette næring etter tæring, og så sette seg langsiktige mål som det arbeides bevisst etter, er mye både spart og vunnet.

 

Når det gjelder samarbeidstanken? Tenke det, tro det og mene det, er bare en side av saken. Men å gjøre det er det viktigste.