De blåmalte tømmerveggene på kjøkkenet er så å si lytefrie. Her har aldri vært forsøkt oppspikret nymotens platevegger verken for tapetsering eller edeltreetterligninger.

- De som hadde huset før var nøye sånn, sier Kjellaug enkelt.

 

Bruket går under navnet ”Bustad” og ligger i Sør-Audnedal kommune, ganske nøyaktig fem kilometer nord for Vigeland sentrum. De tilliggende herligheter måler ca 45 dekar, inklusive en skogteig, to freda uthus på andre siden av fylkesveien, samt fiskerettigheter i Audna som flyter dovent forbi under hengebrua.

- Det er mye fisk i elva, forteller fruen.

 

Rundt huset er det en velstelt hage med gamle rosebusker, frukttrær, kjøkkenhage, blomsterbed, en portal som skal dekkes med klatreroser, og en blåmalt sittegruppe i sval skygge under bjerketrærne.

- Vi så gamle spor overalt i hagen da vi begynte å jobbe her. Rester av gamle drivhus og planter. Spesielt under heggen ved låveveggen fant vi mye rart. Der hadde de hatt søppelfylling tidligere, forklarer hun.

Nå er fyllingsplassen dekket med jord, gress og planter. Og en hegg som har vokset seg stor og kraftig bare på et tiår eller så, næret av rester fra gammel tid.

- Se - så kraftig den er, bemerker Kjellaug.

 

 

Midt i jappetiden på åttitallet ble huset vurdert revet. Det var i dårlig stand, og det passet kanskje ikke helt inn i tiden. Men forrige eier valgte altså heller å pusse opp og bygge ut. Alle endringer ble tegnet av en arkitekt.

- Hadde det vært opp til meg, ville jeg ha beholdt det gamle og bare pusset opp, opplyser nåværende eier.

Hun og mannen XXX har investert ”ganske mye” som hun uttrykker det. Både av tid og penger. Og mest mulig er forsøkt tatt vare på og holdt i gammel stil.

- Vi løper ikke på IKEA når det er noe vi trenger til huset, for det passer ikke inn her. Vi går på auksjoner og brukthandel i stedet.

Rommene bærer preg av akkurat det: Kurvstoler, parafinlamper, etasjeovner, kråskap og pinnestoler. Noe luta, noe malt, noe opprinnelig.

- En fant av hvert prestegjeld. Men god atmosfære er mye viktigere enn fine møbler, mener Kjellaug og legger trykk på atmosfære.

 

 

Nede ved fylkesveien står et hvitt skilt med severdighetssnirkel på og peker opp mot Bustad med henvisning til ”Galleri”.

Det er den røde låven som huser galleri Audna, der kunstnerdelen av Kjellaug Grimsby Mydland ufolder seg.  Og det trengs nok en hel låve til formålet, for Kjellaug er kunstner tvers igjennom…

”Jeg henter inspirasjon til bildene mine i naturen, i årstidenes skiftende lys og i møte med andre mennesker. Gjennom form, farge og strek søker jeg å formidle en opplevelse av skjønnhet og mystikk” forklarer hun på brosjyren sin.

Bildene holder det hun lover – de henger hver for seg fargerike, mystiske, duse, abstrakte, spill levende og høyst konkrete langs veggene i galleriet.

 

- Å sette i stand galleriet tok oss ett års tid, forklarer kunstneren.

- Bare å grave ut all gammel møkk tok flere måneder. Men nå fungerer det bra, legger hun fornøyd til.

 

Her er verksted og skikkelige toalettforhold tilrettelagt for rullestolbrukere, her er lys, her er arbeidsbord med plass til mange flittige kursnever omkring.

- Jeg pleier å holde tegne- og malekurs, forklarer hun.

- Tegnekursene er det jeg liker best.

 

 

Kunst kan fødes ut av så mangt.

- Hos meg begynner det med en idé. Eller… kanskje med en impuls. Jeg har et lager med skisser på loftet. Dem kan jeg ta fram for så å begynne å jobbe med en form. I det siste har jeg vært inspirert av det jeg har sett på en reise til Kina. Kinesiske tegn er så vakre, så poetiske. Det ga meg ideen til å male lyrikk inn i bildene mine – jeg maler abstrakter over et dikt av André Bjerke. Ennå har jeg ikke kommet helt dit jeg vil, men jeg er underveis, sier kunstneren og viser malerier i sommerblått eller brennende gyllent der poesien løper lekent mellom penselstrøkene.

I bakgrunnen skimtes en søyle av lys – hvilken kraft kan det være? Det forteller ikke kunstneren noe om, ikke poesien, heller. Og det er sikkert ikke meningen at en skal spørre om slikt – bare nyte.