| Kryssdans på gammelt vis: |
|
Sensommerdans
|
|
| Publisert: |
10:38 09/04/2003 |
|
| Sist endret: |
18:02 05/11/2003 |
|
|
|
| |
De har slått seg ned mellom trærne i ei vestvendt li. Der sitter de og småsnakker, nipper til et kaffekrus, kanskje, eller kikker langs veien for å se om det kommer flere folk.
Noen er mest innstilt på en prat - sånn i første omgang, i alle fall. Hos andre rykker det litt i dansefoten mens de venter.
Slik var det en fredag kveld, en midtsommer, da det var kryss-dans på Steggan i Austad.
|
| |
Og flere kommer. Noen har strevd seg fram med sykkel opp lange, tunge bakker på den smale grusveien. Men de har sikkert hatt det moro underveis, for skravla går. Så høres motordur rundt svingen mot Erikstad, og snart kommer den gamle, grønne Melkeruta rullende med flere folk. Hun – for det må da være en ærverdig, gammel dame? – svinger inn til vegkanten og parkerer sine 63 år til en hvil mens folket skal danse.
- Billetten koster 12 øre, og jeg må ha akkurat, for jeg kan ikke gi igjen, smiler sjåføren.
Det er Jan Arvid Lindland, for anledningen kledd opp i stram uniform og med pengeveska over skuldra. Ekte billetter har han også, fra for lenge siden.
For det er hva det dreier seg om, når grendelaget i Austad byr inn til dans i et bortgjemt vegkryss på Grønsfjordsida – at det skal være mest mulig likt slik det var en gang i tida.
- Denne typen sammenkomster var vanlig under siste verdenskrig, forklarer Arne Lervik og slår ut med hånden mot folket som har vaglet seg opp i lia som måker på et skjær, i påvente av at musikantene skal spille opp.
Hemmelige sammenkomster i finstasen
Okkupasjonsmakten likte ikke at folk stimlet sammen, uansett årsak. Derfor var det også forbud mot dansefest. Nå er folk i distriktene som kjent ikke tapt bak noen vogn, så de fant sine egne måter. Når noen kommer sørfra, noen nordfra og noen fra andre kanter, og alle møtes i et kryss, da skal det godt gjøres om ikke i alle fall én har et munnspill i lomma. Eller kanskje på tilfeldig vis er på vei fra ett sted til et annet med trekkspillet på skuldra. Mere skal det ikke til før dansen er i gang.
- Det er en gammel tradisjon som vi har snappet opp fra våre foreldre og som vi ønsker å vekke til live, i år for andre gang. Nå er vi litt historisk ukorrekte, for den virkelige dansen fant sted litt lengre borti veien her, fortsetter Arne Lervik. - På lørdagskveldene møttes de, gamle og unge om hverandre, for å få seg en dans. Men en måtte være konfirmert for å få lov til å være med, sier han før han går for å ønske folket velkommen. Han har fått jobben som konferansier for kvelden.
På ryggen har han en ryggsekk i finér – en hverdagsutgave av en neverkont, som han selv betegner det. Til mat og ellers annet hva en måtte bære med seg til en slik kveld. Dessuten har han tatt med seg en gammel sveivegrammofon, som skal trekkes i gang når musikantene må ha en hvil. Gamle 78-plater med ”Livet på Finnskogarna” og sånne ting.
Og i dag, når neste generasjon forsøker å gjenskape stemningen fra den gangen, er det ikke lov å komme i moderne kjøretøyer. Nei, sykkel får det være. Eller man får ta bena fatt eller vente på bussen. Melkeruta fra 1936, som man altså har tenkt at skal frakte noen av folkene hjem igjen når det lir på litt og dansefoten har fått sitt.
Invitasjonen forlanger at man skal iføre seg ”fars dress” – respektive ”mors kjole” – og kveldens antrekk er det lite å si på. Her er epleknickers og sixpence’r, hatter med slør og fløyelsroser, strikkekofter med innsvingt liv, stramme karer og nette damer.
På noen stubber som det er sagd kryss i toppen på, står svarte gryter og småkoker. Det er gløgg til å lune seg på når sola går ned og skyggene blir litt for kjølige, selv for dem som tramper takten noen runder på grusen for å holde varmen.
De er fem som spiller, damer og herrer. Noen fra Lista Trekkspillklubb og noen utenom. Det svinger godt, så det er ingen grunn til å nøle med å komme i gang - snart er de første parene utpå til kjente toner.
Hvor blir de av?
- Her er det mye som er likt slik det egentlig var, sier Ruth Åmland Bertelsen, fra Austad, utflyttet til Stavanger i mange tiår. – Under hele okkupasjonen var dette måten folk kom sammen på, nede på ”Hellebruna”.
Hun peker nedover langs veien.
- Noen hadde Losjen, og vi andre var overlatt til å finne på noe selv, hvis det skulle bli noe. Jeg ble konfirmert i 1940, og var med fra den tid. Det kunne være opptil 50 personer på en slik dans, men vi kalte det ikke for noe spesielt, verken kryss-dans eller noe annet, husker hun.
Men i kveld savner hun å kunne møte noen av dem hun gikk sammen med under krigen. Hvor har de blitt av, alle sammen? Hun ramser opp navn og teller på fingrene dem hun vet er spreke og oppegående fremdeles her i distriktet. Selv er hun 73 og svinger seg spenstig.
- Dette burde være en flott anledning, som et treff for dem som var med den gangen, mener hun og sender ut en oppfordring for kommende sommer, før hun forsvinner tilbake til musikken og dansen.
Så: Innen kvelden ebbet ut hadde 93 personer skrevet navnet sitt på gjestelista – en bordbit som skal festes til et tre på danseplassen, slik som fjorårets fortegnelse også ble det. Og mens kveldsskyggene ble stadig dypere og augustkvelden mørknet mykt, moret folket seg som best de kunne. Det vil si ikke så rent lite, for Austad-folket kan det der med å ha det trivelig i godt selskap, slik det så ut.
FAKTA
Dette er Austad Grendeutvalg:
Austad Grendeutvalg er en aktiv forening som ble etablert med sitt første interimsstyre i begynnelsen av mars 1980. Alle som bor i området mellom Skomrak og Lundegård regnes som medlemmer, og velforeningen fungerer som en interesseforening og jobber med saker som kommer bygda til gode.
Foruten en anseelig dugnadsinnsats som blant annet har gjort Austad grendehus til et lokale som egner seg svært godt for alle typer sammenkomster, står utvalget for en del mere eller mindre faste innslag i løpet av året.
I påsken samles folk for å koke egg under åpen himmel, St.Hans kvelden blir feiret i Bordviga, tidlig på høsten avholdes det en rekefest, og pensjonistene får også nyte godt av en fest i regi av utvalget.
|
|
| |
|
